Hage

Dagens hage på Åker gård har lite til felles med det hageanlegget vi kjenner fra skriftlige kilder. Et par eiketrær, et basseng, og enkelte vekster er det som i dag vitner om at vi har å gjøre med et av Hedmarkens mest storslåtte hageanlegg. Historiske hager er egen sjanger i europeisk reiseliv, og via lenkene kan du se hva hagen på Åker har potensiale til å bli.

Grythyttan - köksträdgården
Gunnebo slott
Sofiero slott   
Bogstad gård
Heligan
Baroniet Rosendal
Damsgård Hovedgård
Rottneros Park
Rosendahls Trädgård

 

Under bakken er imidlertid sporene bevart, og gjennom årets arkeologiske undersøkelser avdekkes tidligere faser i jordlagene.

 

 

Til nå har den viktigste kilden til kunskap om hagen vært gårdsarkivet i Statsarkivets magasiner på Hamar. Gjennom dagbøker, skifteforretninger, regnskaper og gammelt kartmateriale kan vi danne oss et visst inntrykk av hagen. Gården har i perioder vært mønsterbruk og banebrytende for hagebruket på Hedmarken. Det er for eksempel på Åker gård at potetdyrking er dokumentert første gang her i distriktet, i 1755.

Rene prydvekster nevnes første gang i 1765 da det ble satt tulipaner, en gang verd sin vekt i gull. Senere dukker planteslag som gressløk og eurikkel opp.

For å se en oversikt over plantearter, klikk her og ta en titt i en rapport utarbeidet av Villbring.

Hagen har vært til både lyst og nytte, og under våre himmelstrøk er det ikke lett å sette noe skille mellom pryd- og nyttehage. Foran hovedbygningen, hvor det i dag bare er plen, har det tidligere vært generasjoner av hageanlegg.

Kjøkkenhagen har vært omfangsrik, her var frukt- og bærhage, drivhus for eksotiske vekster og forkultur. Hagen rommet også en "lund" - en liten engelsk landskapspark med singelganger og lysthus.