Åker gårds historie – i svært korte trekk

Åker er rik på arkeologiske funn. Mest kjent er kanskje Åkerspenna , et gullsmedarbeid fra merovingertid (550 e. Kr - 800 e. Kr). De senere år er det gjennomført flere arkeologiske undersøkelser på, både på Åker gårds grunn og i området ellers. At området har vært viktig i førkristen tid vitner også historikeren Gerhard Schønings reisebeskrivelse fra 1700-årene om. Han forteller om et rikt jordbrukslandskap fylt med gravhauger i sin skildring av Vang kirkes omgivelser. I dag er kun et fåtall av disse bevart.

Også gårdsnavnene i området vitner om en lang historie. Torshov, Vidarshov, Dystingbo, Ry, og Disen er gamle navn, mange med et religiøst/kultisk opphav. I Rytjernet kan funn av menneskeskjeletter tyde på offerseremonier.

Det er i forbindelse med kongemøtet mellom Magnus Olavsson, med tilnavnet den Gode (1035 - 1047) og Harald Sigurdsson, kalt Hardråde (1046 - 1066) at vi første gang støter på Åker i skriftlige kilder. Snorre Sturlason (1178 - 1241) forteller i Heimskringla at kongene møttes på gården for å dele landet og makten mellom seg. Gården var høvdingsete, et økonomisk, religiøst og politisk senter på Opplandene. Både symbolsk og maktpolitisk ble høvdingen på Åker en viktig hindring for Harald Hårfagres (872 - 930) og senere Olav Haraldssons (1015 - 1030) rikssamling. Med Olav Haraldsson, ble stormennene på Opplandene brutalt nedkjempet. For å sikre politisk stabilitet, ble deretter det religiøse sentrum flyttet fra Åker til Domkirkeodden. Hit fulgte også de viktige handelsforbindelsene, mens Eidsivatinget havnet på Eidsvoll. I 1237 ble Åker lagt inn under bispesetet på Hamar etter en tvist med kongemakten om eiendomretten til Helgøya.


Gravhaug ved Åker gård

Åker forble kirkegods frem til reformasjonen i 1537 og deretter krongods inntil den dansk-norske kong Fredrik II (1559 - 1588) i 1570 ga det i forlening til landoberst Mogens Svale i takknemlighet for innsatsen i den nordiske syvårskrigen (1563 - 1570). I 1647 ble eiendommen på nytt gitt bort, denne gang til oberstløytnant Jørgen von Reichwein. Gården ble sammen med nabogården Disen gitt ham til odel og eie som en påskjønnelse etter krigsinnsats. Etter Reichwein følger en rekke eiere frem til Peder von Todderud kjøper Åker i 1751. Todderudfamilien satt på Åker gård i nesten 200 år inntil den i 1932 ble solgt. I perioden frem til 1946 hadde gården enda tre eiere inntil den ble overtatt av Vang kommune.

Les mer om Åker gård.