Åker gård - ute og inne

Det har ikke vært vanlig gårdsdrift på Åker siden krigens dager. Jordene ble ved Vang kommunes overtakelse av eiendommen lagt ut til boliger, mens gårdstunet ble overtatt av Forsvaret og forvandlet til Distriktskommando Østlandet. Gårdens nye status medførte til dels omfattende ombygging og nybygging på både inn- og uttun. Dagens gårdstun følger likevel den klassiske inndelingen med driftsbygninger for seg og et skjermet inntun med bolighus. Uttunets bygninger er vesentlig etterkrigs, men er navnsatt med henblikk på gårdens opprinnelige driftsbygninger. 

Bilde av hovedbygningen sett fra hagen.

 

Inntun

Hovedbygning/tidligere kommandantbolig i to etasjer fra 1947. Huset ble gjenreist etter brann og er tegnet Hamararkitekten Finn Poppe. Bruttoareal er 1380 m2 inkludert kjeller og loft. To 1600-talls velvkjellere er bevart under vestre del av huset. Eksteriøret har tilnærmet samme dimensjon og uttrykk som den tidligere hovedbygningen. Interiørene er tilpasset etterkrigsårenes krav og funksjon som generalbolig, med enkelte tilføyelser som følge av kontorisering i senere år. Bygningen er oppført i bindingsverk med stående panel, inntrukket svalgang inn mot tunet og med enkelte klassisistiske detaljer.

Føderådsbygningen er en panelt tømmerbygning i to etasjer, oppført i 1836 med et bruttoareal på 425 m2. Eldre tegninger viser en annen rominndeling enn dagens. I begge etasjer er gammelt panel og listverk delvis bevart på yttervegger, og muligens bak senere moderniseringer. Føderådsbygningen inneholder i dag kontorer.    

Føderådsbygningen

 

Drengestuen er tunets eldste bygning, trolig fra ca 1650. Den er oppført i tømmer og senere panelt. Opprinnelig har den hatt åpen svalgang i begge etasjer, med inngang til de enkelte rom fra svalen. Som resten av bygningsmassen er også drengestuen i dag kontorisert. Bruttoareal er 410 m2.

Drengestuen

 

Uttun

Fjøslåven er oppført på slutten av 1800-tallet med steinfjøs i første etasje og høylåve i resten. Fjøset er i dag ominnredet til kontorer, mens låven står ubenyttet.

 

Hønsehuset er en enkel enetasjes trebygning fra begynnelsen på 1970-tallet. Bygningen har et bruttoareal på 285m2 og ble opprinnelig benyttet som legekontor. Innvendig har bygningen kontorer langs en midtkorridor.

 

Grisehuset ble reist av Forsvaret som sambandsbygning i en etasje på kjeller. Rommer i dag kontorer

 

Vognskjulet ble bygget av Forsvaret og rommer i dag større og mindre kontorer. 

 

Garasjen er et tidligere skjul som i dag står ubenyttet.

Kontorbygget "Kuben" ble reist i murverk i 1959 og inklusive den nye kantinen i tilbygget ra 1998 er bruttoarealet 1975 m2. "Kuben rommer kontorer, arkiver og et nytt kantinekjøkken.

 

De to stabburene er godt synlige fra E-6 og ligger for seg selv et stykke sørvest for gårdstunet. Bygningene er laftet i to etasjer på henholdsvis stein og trefundamenter. Stabburene er trolig reist i  begynnelsen av 1750-årene. 

Vernerestriksjoner

Åker gård er kulturarv av ypperste klasse og ved siden av de arkeologiske kulturminnene er en rekke bygninger på gården fredet etter kulturminneloven. Gården ble vurdert i forbindelse med landverneplanen for Forsvaret (1995 - 1998) og vedtak om fredning ble stadfestet av Riksantikvaren i 2004.

 

Det er Hedmark fylkeskommune som skal påse at intensjonene i landsverneplanen ivaretas ved den videre utvikling av Åker gård. Formålet med bygningsvernet er å bevare det fine miljøet i inntunet.

 

Verneklasser
Landsverneplanen for Forsvaret inneholder både forslag til fredning (verneklasse 1) og vern (verneklasse 2) av bygninger, anlegg og områder. For bygninger og anlegg i verneklasse 2 skal kulturminnehensyn ivaretas av Forsvarsbygg. Ved avhending av bygninger og anlegg i verneklasse 2, slik tilfellet er for Åker gård,  skal vernet sikres gjennom klausulering eller reguleringsplan.

Vernet legger føringer på hvilke ombygninger som er mulige på Åker. Utvendig (eksteriøret) skal fredningen sikre bygningens arkitektur og hovedpreg. Både det arkitektoniske uttrykket, materialbruk og detaljering som fasadeløsning, eldre dører og vinduer, overflater og eventuell dekor skal bevares.

Innvendig (bygningens interiør) har fredningen til hensikt å bevare rominndeling, etasjeskiller, bygningsdeler, fast inventar, detaljer og overflater, samt tekniske installasjoner og utstyr som hører til og viser byggets funksjon.

Følgende bygninger er omfattet av vern på Åker gård:

• Hovedbygningen (1948)
• Føderådsbygningen fra (1836)
• Drengestue (ca 1650)
• Stabbur (1753)
• Stabbur (1753)

 Vernet omfatter eksteriør og interiør.

 I tillegg kommer stallåven fra 1890 som er oppført med verneverdig eksteriør. Også de øvrige bygninger og hageanlegg uteområder representerer kulturhistoriske verdier som vil bli sikret gjennom det pågående planarbeidet.